Gjenstander knyttet til skottetoget
En del gjenstander er å se i Skottetogsamlingen ved Vertshuset Sinclair i Kvam.
"Kringen", "Skottetoget", "Pillarguri" og "Sinclair" er dessuten blitt brukt i mange sammenhenger opp
gjennom årene, både av institusjoner, foreninger, kunstnere og i markedsføring av diverse produkter.
Da Nicolai Christian Lassen skrev sin Dagbok fra reisen gjennom dalen i 1777 bemerket han at
"Der findes adskillige Kaarder og Flinter som bleve erobrede i den Seyer Beboerne indlagde sig i Kringlene mod Schotterne Anno 1612 under Bonde Lensmanden Lars Hajes Anførsel" (Nicolai Christian Lassen s. 7)
Funn i Kringenområdet i senere tid?
Angell forteller at da en i 1854/55 skulle legge om veien gjennom Kringen fant en levninger og bein. Det så da ut til at de hardeste kampene hadde stått i den nordre del av Kringen, der fant de flest levninger - funnene avtok sydover (Angell s. 38).
Det kan imidlertid være flere grunner til dét. Den gamle veien/stien går litt høyere enn nyveien i den søre delen av Kringen og ble slik ikke berørt av veiutbyggingen - berget ligger der i dagen - det er lite jord til i det hele tatt å skjule beinrester. Det er også mulig at ras i forbindelse med Storofsen i 1789 har rensket bort en del av den jorden som eventuelt tidligere har dekket fjellgrunnen der.
Smykker og nåler knyttet til skottetoget og Kringen
Brosje fra 1930- eller 40-tallet (Sigrid Undset?)
Historikk
Brosjer av denne typen ble produsert fra slutten av 1800-tallet, og de produseres fortsatt. Det var særlig i mellomkrigstiden at slike nåler var populære.
Merete Frisenberg Sundgård husker at denne typen eske var i bruk hos Frisenberg på 50-tallet.
Innskrift:
PILLARGURI GIR DØLERNE SIGNAL VED SINCLARS ANKOMST TIL KRINGEN 1612,
GULLSMED/J. Frisenberg/ LILLEHAMMER
Innkommet til museet:
Bjerkebæk ble overdratt til Maihaugen 1998 - 1998
Eierskap: 1930 - 1949 Datering usikker
Eierskap: 1949 - 1996
Brukssted, sikker: Lillehammer, Bjerkebæk
Eierskap: 1996 - 1998
Produksjon: 1900 - 1960 Datering usikker
Mål
Diameter Brosje: 5.0 cm,
Materiale: Smykke Sølv - Stempel - 830 S
Klassifikasjon: Smykker (OU 301)
Smykke
© Maihaugen - 2010, UB-00609
Betegnelse
Smykke (hovedbetegnelse)
Brystnål (presisert betegnelse)
Brosje (presisert betegnelse)
Beskrivelse
Brystnål eller brosje i sølv med Pillarguri-motiv. Nålen ligger i en eske fra gullsmed J. Frisenberg. Esken er lys blå.
Informasjon og bilde hentet fra Maihaugen
Gamle bunader og drakter fra Gudbrandsdalen
Kirsti Krekling, museumskonsulent ved Maihaugen, har gjennom boka "Bunader frå Gudbrandsdalen" tatt for seg drakthistoria i dalen, med stoff, søm og sølv, og med utviklingen av de ulike bunadene.
I kapitlet "Nasjonal eigenart og nasjonale klede" forteller hun om 'Nasjonaldrakta' som hadde sitt utspring i et arrangement i Christiania Theater i 1849:
Nasjonaldrakta:
Vi kan "vera nokså sikre på at draktene på Christiania Theater hadde raudt liv med svarte pynteband og snøring, kvit skjorte, kvitt forkle og svart stakk med raude pynteband nedst (min utheving, GN). Denne drakta var ei sterkt forenkla utgåve av den tradisjonelle kvinnedrakta i Hardanger ... Tanken om ei nasjonaldrakt for menn* vart aldri realisert ...
Bygdefolket tok drakta i bruk etter kvart. ... Drakta var enkel å sy og medførte små kostnader. Jenter som gjekk på folkehøgskole sydde gjerne ei nasjonal-drakt i skoleåret eller etter at dei kom heim.
Folkehøgskulane i landet var heilt tydeleg ei kjelde som spreidde nasjonaldrakta til bygdemiljøa og gjorde henne til festklede på nasjonale og religiøse merkedagar.
Unionsoppløysinga i 1905 var truleg med på å forlengja bruken. Mange postkort frå den tida framstiller vakre unge kvinner kledde i nasjonaldrakt."
*Vi skulle gjerne ha hatt bildet fra Kringen i 1912 - av Adolf Gundersen i mannsbunaden som ble sydd til markeringen den gang.
Lars Grøneng mener at mannsbunaden besto av blå bukse, hvit skjorte og rød vest. Bildet forsvant dessverre på 1970-tallet. Dersom noen kjenner til en kopi av dette fotoet, vil Sel Historielag gjerne få vite det. (G.N.)
Denne nasjonaldrakta er ca 100 år gammel og ble sydd spesielt til 300-årsmarkeringen i Kringen i 1912.
Den ble gitt til Sel kommune av Kristine og Lars Grøneng - og vil bli en viktig del av utstillingen i 2012. Les mer om drakta og Kristine og Lars Grøneng her.
(Takk til Eva Martinsen, kultursekretær i Sel kommune, som på kort varsel stilte opp som fotomodell)
Malerier
Fugleværelset på Slottet i Oslo
Fugleværelset er et av Slottets mest kjente rom, både på grunn av den dekorative utsmykningen, men også på grunn av sin funksjon som venteværelse for audienssøkende. Værelset blir også brukt til fotografering ved høytidelige anledninger i kongefamilien.
I forbindelse med planleggingen av dette
værelset skrev slottsarkitekt Linstow:
"... Jeg foreslaaer derfor Værelset decoreret paa Væggene med Landskaber, forestillende norske Prospecter"
Dekoren i Fugleværelset ble ferdigstilt av Johannes Flintoe i 1843 (d.v.s. i unionstiden). Motivene er preget av de nasjonalromantiske strømninger i samtiden og gjenspeiler en gryende nasjonal bevissthet med økt interesse for norsk natur og historie.
Veggmaleriene gir opplevelse av å stå inne i et åpent lysthus og skue ut over norsk landskap. Gjennom stenderverket, som er omslynget av humle, har man utsikt over noen av landets mest kjente naturområder: Gaustatoppen, Vøringsfossen, Vedalsfossen, Jutulen, Kringen, Myrhorn, Filefjell, Drivdalen, Vindhella og Feigum.
Informasjon og bilde er lånt fra Kongehusets nettsider
Hagestua på Frydenhaug gård ved Drammen
– inspirert av "fugleværelset" på slottet i Oslo
Fugleværelset er et av Slottets mest kjente rom, både på grunn av den dekorative utsmykningen, men også på grunn av sin funksjon som venteværelse for audienssøkende. Værelset blir også brukt til fotografering ved høytidelige anledninger i kongefamilien.
I forbindelse med planleggingen av dette
værelset skrev slottsarkitekt Linstow:
"... Jeg foreslaaer derfor Værelset decoreret paa Væggene med Landskaber, forestillende norske Prospecter"
Dekoren i Fugleværelset ble ferdigstilt av Johannes Flintoe i 1843 (d.v.s. i unionstiden). Motivene er preget av de nasjonalromantiske strømninger i samtiden og gjenspeiler en gryende nasjonal bevissthet med økt interesse for norsk natur og historie.
Veggmaleriene gir opplevelse av å stå inne i et åpent lysthus og skue ut over norsk landskap. Gjennom stenderverket, som er omslynget av humle, har man utsikt over noen av landets mest kjente naturområder: Gaustatoppen, Vøringsfossen, Vedalsfossen, Jutulen, Kringen, Myrhorn, Filefjell, Drivdalen, Vindhella og Feigum.
Informasjon og bilde er lånt fra Kongehusets nettsider
Glassmaleriet fra Valle i Vågå
Ifølge tradisjonen skal dette være laget av en skotte som Ingebrigt Valde reddet livet til på Kvam, dagen etter Kringenslaget. (Les mer om dette her).
"Bilde ... viser det 10,5 x 12,5 cm store glassmaleriet innfelt i eit vindauga. Ruta på baksida vender ut mot gata og er av knusfritt, ruglete glas. Biletmotivet ... er ein engel som støttar eit skjold med eit teikn på. Ovanfor sit ei halvsirkelforma 11 x 5,5 cm stor rute med eit kvinnehovud flankert av blomar og frukter. (Teigum 2, s. 116)
(Foto: Ivar Teigum)
Glassmaleriet fra Valle i Vågå befinner seg i dag i St. Edmund's Church i Oslo. Det ble flyttet hit på slutten av 1800-tallet. (Teigum 2, s.116)
Det ble gitt til St Edmund's i 1885 av Thomas Michell, den engelske konsulen i Oslo. (Trond Werner Pettersen)
Postkort
